Den gamle mannen og havet

Den gamle mannen og havet er en historie om lengten etter svunnen ungdom og æren i å kjempe til siste slutt. 

Forfatter: Ernest Hemingway
Originaltittel: The Old Man & the Sea
Utgitt: 1954

Første gang jeg fikk for meg å lese Den gamle mannen og havet hadde jeg vært på date med en nydelig jente. Vi hadde det kjekt begge to (det ble flere dater), vi snakket om alt mellom himmel og jord og jeg nevnte til slutt at jeg var litteraturinteressert. Dette syntes daten min var ufattelig sjarmerende antar jeg, så jeg la ut i det vide og det brede og kom til slutt til en fortelling om en person som hadde vært på loppemarked og funnet en signert utgave av nettopp Hemingways "The Old Man and the Sea" som den heter på originalspråket. Problemet var at den gangen husket jeg ikke tittelen, så når hun spurte meg hvilken bok av Hemingway det var så måtte jeg ærlig innrømme at jeg ikke hadde peiling. Dette stemte dårlig overens med min tidligere uttalte interesse for litteratur, så her var det bare å skjerpe seg. Dessverre endte det med tre dater for meg og denne jenten, men det var jo flaks for de kvinnelige leserne av dette inlegget! 

Den gamle mannen er fisker, han har tidligere hatt hjelp fra en gutt, men nå har fiskelykken forlatt han og gutten har måttet ta arbeid på en annen båt. Han lar heller ikke gutten få komme tilbake å hjelpe han snu lykken, men legger heller ut på havet alene. Etter hvert får han en storfisk på kroken og det er mannens kamp mot denne boken først og fremst omhandler. Hemingway skriver enkelt og uhøytidelig, men samtidig nydelig og følelseladd. 

Den er ikke lang, Den gamle mannen og havet, så den fungerer veldig bra som en 'helgebok' eller en man tar med seg på bussen. Eller enda bedre; legg den ved siden av dassen og ta den etappevis. 


Lesehingstens dom: 10/10